Hver gang jeg ser et nyfødt barn blir jeg like forundret. Jeg holder pusten pga storheten som bor i dette lille mennesket! Hvordan kan hun sove med en slik fred på øyelokkene? Har hun hørt englene synge vuggesanger over krybben hennes? Har hun kjent himmelen bøye seg ned for å kysse henne god natt?
En annen ting som forundrer meg er at man kan merke et barns personlighet allerede før det kan snakke. Vi ble alle født med en unik personlighet, totalt annerledes enn våre søsken, selv om vi har vokst opp med samme foreldre under samme vilkår.
Nylig tok jeg en personlighetestest, og det er noe av det nyttigste jeg har gjort i det siste. Ikke bare lærer jeg meg selv bedre å kjenne, men jeg forstår hvorfor andre tenker og handler som de gjør. Dersom man f.eks er veldig personorientert kan man bli frustrert over folk som tilsynelatende kjører over andre for å nå et mål. Dersom man er mer drevet av målsettinger, kan frustrasjonen være vel så stor over mennesker som bare vil behage andre og aldri oppnår noe som helst.
Ofte oppdras vi til å tro at det ene er bedre enn det andre. Så vi forsøker å tilpasse vår oppførsel etter hva som er forventet av oss, hva som kan få oss til å føle oss elsket av noen andre, mens verden går glipp av orginalen..
Sannheten er at vi gjenspeiler ulike sider av Guds natur! Han er perfekt! Og han synes alt Han har skapt er like Fullkomment og vakkert. Gud har vevd deg sammen til å gjenspeile visse sider av Hans personlighet.
SÅ VÆR DEG SELV OG VÆR ALT DU KAN VÆRE!
